Jessica Jones: Alias

I november i fjor fikk, kanskje noe overraskende, Jessica Jones sin egen serie på Netflix. Dermed fikk den 15 år gamle tegneserien Jessica Jones: Alias, som tv-serien er basert på, ny vind i seilene. Jeg var blant mange tegneserieinteresserte som plukket opp albumene om en av Marvels mer ukjente superheltinner, og det angrer jeg ikke på.

Som eier av og eneste ansatte i firmaet Alias Investigations, jobber Jessica Jones som privat etterforsker, spesialisert på saker som involverer mennesker med superkrefter. Jessica har en kort karriere bak seg som den utkledde superhelten Jewel. Dette gjør at hennes tidligere kolleger i Marvel universet, om enn noe motvillig, tar kontakt med henne når det dukker opp saker de selv ikke vil eller kan assosieres med. I den første saken møter vi selveste Captain America, hvis navn og rykte står i fare for å bli kompromittert. Det blir Jessica sin oppgave å nøste opp i trådene rundt en forsvinning det tyder på at Captain America har hatt noe med å gjøre, og omstendighetene blir snart farlige. Ant-Man, Ms. Marvel og Jean Grey er blant andre superhelter som også dukker opp i løpet av de fire albumene serien består av.

Jessica Jones er en innadvendt person som sjeldent trekker på smilebåndet, og hun holder gjerne andre på en armlengdes avstand. Etter kort lesing forstår man at hennes valg om å legge superhelt kostymet på hyllen, er en konsekvens av en hendelse som har rystet henne voldsomt og etterlatt henne traumatisert. Litt etter litt blir leseren bedre kjent med Jessica, når hennes karakter og bakgrunn gradvis blir tydeligere. Denne karakter progresjonen er noe av det jeg liker best med historien. Måten jeg blir kjent med Jessica Jones på føles virkelig autentisk. Lag på lag av personlighet blir avslørt, og jeg føler genuin sympati og hengivenhet for henne. Man får heller ikke vite hvem hovedskurken i historien er før i aller siste album, og denne mystikken er noe jeg også setter stor pris på. Med små drypp og hint her og der, bygges det opp til en konfrontasjon, et endelig oppgjør mellom Jessica og hennes nemesis.

Tegneserier om superhelter er ofte skarpe i streken og har sterke og understrekende farger. Jessica Jones: Alias er derimot illustrert i en mørk film noir stil, som kler Jessica Jones' personlighet og bygger opp under historiens mørke bakteppe. Noe av det mest spesielle og appellerende med illustrasjonene, som Michael Gaydos står bak, er tegningene som innleder hvert kapittel. De er som sider fra en scrapbook, som i seg selv forteller om både Jessica og saken hun for øyeblikket jobber med. Jeg ble ofte sittende lenge og studere disse sidene, for å se om jeg kunne finne antydninger til ting som hadde skjedd eller ting som skulle skje.

Jessica Jones: Alias kan anbefales på det varmeste. Den har en god og dyp historie og er nydelig illustrert, og du kan låne alle fire albumene på biblioteket. Tv-serien er også virkelig verdt å titte på, for selv om historien er betydelig omskrevet, har de tatt godt vare på essensen fra tegneserien.

Publisert 13.12.2016, sist endret 19.12.2016 - 11:50
Side-alternativer